Når vinteren nærmer seg og temperaturene begynner å falle, er det viktig å gjøre dyreholdet klart for kulde, frost og snø.
Høner, vaktler og ender tåler kulde forskjellig, og det finnes ikke én bestemt temperatur som er trygg for alle fugler. Art, rase, alder, helse, fjærdrakt, vind, fuktighet og hvor godt huset beskytter fuglene spiller alle inn.
Det er også viktig å skille mellom temperaturen en fugl kan overleve, og temperaturen hvor den har det komfortabelt uten å bruke ekstra energi på å holde varmen.
Hvor kaldt tåler høner?
Friske, voksne og fullfjærede høner kan være forholdsvis robuste i kaldt vær, spesielt tyngre og godt fjærede raser.
University of Minnesota Extension skriver at tyngre standard- og kombinasjonsraser generelt håndterer kulde bedre enn mindre raser. Fugler med mindre fjærdekning eller store kammer og hakelapper kan trenge ekstra oppfølging.
Det betyr likevel ikke at man kan sette en bestemt minusgrad som en universell grense for høner.
Når temperaturen blir lav nok til at høna taper mer varme enn den klarer å produsere, oppstår kuldestress. Langvarig kuldestress kan påvirke blant annet kroppsvekt, produksjon og helse og kan i alvorlige tilfeller føre til at fuglen dør.
Se på hønene – ikke bare termometeret
Tegn på at hønene begynner å bli kalde kan blant annet være at de:
Dette er nyttige tegn å følge med på gjennom vinteren.
Fuktighet og trekk er svært viktig
Et hønsehus bør beskytte mot kald vind og direkte trekk, men det bør ikke gjøres lufttett.
Fuglene tilfører kontinuerlig fuktighet til huset gjennom pust og avføring. Dersom denne fuktigheten ikke slipper ut, kan man få kondens og høy luftfuktighet.
University of Minnesota peker på at kombinasjonen av høy fuktighet og lave temperaturer øker risikoen for frostskader.
God vinterventilasjon handler derfor om å få fuktig og dårlig luft ut av huset uten å skape direkte trekk der fuglene oppholder seg.
Ser du kondens på vegger eller vinduer, eller kjenner tydelig ammoniakklukt, bør ventilasjon, strø og renhold kontrolleres.
Må hønsehuset varmes opp?
Dette er et område hvor forskjellige anbefalinger og driftsformer kan variere.
University of Minnesota Extension anbefaler supplerende varme dersom temperaturen inne i hønsehuset faller under omtrent 2 °C (35 °F).
Dette skal imidlertid ikke forstås som at 2 °C er en biologisk grense hvor en høne plutselig ikke tåler lavere temperatur. Hvor godt den enkelte fuglen håndterer kulde avhenger blant annet av rase, størrelse, fjærdrakt, akklimatisering, vind, fuktighet og generell helsetilstand.
Derfor er det viktig å følge med på fuglenes faktiske tilstand og atferd, ikke bare temperaturen.
Dersom man velger å bruke varme, må utstyret være beregnet på formålet. Elektriske varmeelementer og kabler må holdes unna vann, fugler, halm og annet brennbart materiale.
Hva med vaktler?
Vaktler fortjener ekstra oppmerksomhet om vinteren.
Japansk vaktel (Coturnix japonica), som er vanlig i hobbyhold, er betydelig mindre enn en høne og har andre temperaturbehov.
EFSA har vurdert dyrevelferden hos japansk vaktel og viser til forskning på termisk komfort og kuldestress. Det er viktig å være klar over at temperaturer hvor en fugl kan overleve ikke nødvendigvis er temperaturer hvor den har optimal komfort og produksjon.
Vaktler som holdes gjennom en norsk vinter bør derfor følges ekstra nøye.
Vi ville prioritert:
Følg også med på at fuglene spiser, drikker og oppfører seg normalt.
Vaktelkyllinger er noe helt annet
Temperaturanbefalinger for voksne vaktler må ikke brukes på nyklekte vaktelkyllinger.
Kyllinger har langt dårligere evne til å regulere kroppstemperaturen og trenger en kontrollert varmekilde under oppveksten.
Temperaturen reduseres gradvis etter hvert som kyllingene vokser og utvikler fjærdrakten.
Ender og vinterkulde
Voksne ender har en tett fjærdrakt og dun som gir god isolasjon, men også ender trenger beskyttelse mot vinterværet.
Et vinterhus for ender bør gi:
For ender kan fuktighet være en særlig utfordring. De søler mye vann, og avføringen inneholder mye væske. Vått strø bør derfor fjernes og erstattes før det blir et permanent fuktig miljø.
Et tørt liggeområde er spesielt viktig gjennom vinteren.
Ender og vann om vinteren
Ender skal fortsatt ha tilgang på rent drikkevann når det er kaldt.
Når temperaturen går under frysepunktet må vannet kontrolleres regelmessig. Det kan fryse betydelig raskere enn man forventer.
Har endene tilgang til dam, bekk eller annet naturlig vann, må man også følge med på isforholdene.
Pass spesielt på at fuglene enkelt kan komme seg både ned i og opp av vannet igjen. Glatte og bratte iskanter kan skape problemer.
Vann er kanskje vinterens viktigste utfordring
Alle fuglene skal ha tilgang på friskt drikkevann.
Om vinteren kan dette faktisk bli en større praktisk utfordring enn selve temperaturen.
For høner er vann nødvendig for normal fordøyelse. University of Minnesota påpeker at høner uten tilgang på vann vil slutte å spise.
Mulige løsninger er blant annet:
Ha gjerne en ekstra vannbeholder tilgjengelig dersom den første fryser.
Tørt strø blir ekstra viktig
Kontroller strøet ofte gjennom vinteren.
Våte områder bør fjernes, og nytt tørt materiale legges inn.
Dette gjelder spesielt hos ender, men også i hønse- og vaktelhus.
Et godt lag med tørt strø bidrar både til et bedre miljø og til å isolere fuglene fra et kaldt gulv.
Følg med på fôrinntak og kroppstilstand
Når fugler må bruke mer energi på å opprettholde kroppstemperaturen, kan energibehovet øke.
University of Minnesota oppgir at fôrinntaket hos høner kan øke med opptil 25 prosent i kaldt vær.
Sørg derfor for at fuglene alltid har tilgang på et komplett og balansert fôr beregnet på arten.
Følg også med på kroppstilstanden gjennom vinteren. En fugl som gradvis går ned i vekt kan ha problemer selv om den tilsynelatende oppfører seg normalt.
Ekstra korn og godbiter kan gis med måte, men bør ikke erstatte et balansert hovedfôr.
Frostskader hos høner
Kam, hakelapper og føtter er spesielt utsatt for frostskader.
Tegn på frostskade kan blant annet være områder som blir grå eller svarte og etter hvert kan føles harde eller sprø.
Fuktighet kombinert med kulde øker risikoen.
Ved alvorlige frostskader, infeksjon eller en fugl som virker syk bør veterinær kontaktes.
Vår sjekkliste før vinteren
Før den første ordentlige frosten kommer er det lurt å gå gjennom hele dyreholdet:
Ikke jakt på én magisk temperatur
Det kanskje viktigste rådet er å ikke lete etter én temperatur som forteller om fuglene har det bra eller dårlig.
En frisk og fullfjæret fugl i et tørt og skjermet miljø har helt andre forutsetninger enn en våt fugl som utsettes for vind og trekk ved nøyaktig samme temperatur.
Derfor bør vinterhold vurderes ut fra hele miljøet: temperatur, vind, fuktighet, strø, ventilasjon, vann, fôr og – aller viktigst – hvordan fuglene faktisk oppfører seg.
Målet bør ikke være å finne den laveste temperaturen dyrene klarer å overleve.
Målet er at dyrene skal ha det godt gjennom hele vinteren.
Kilder og videre lesning
Informasjonen i denne artikkelen bygger blant annet på følgende faglige kilder:
Artikkelen er ment som generell informasjon om vinterhold av fjørfe. Temperaturtoleranse varierer mellom arter, raser og individer. Ved sykdom, alvorlige frostskader eller unormal atferd bør veterinær kontaktes.
Ingen kommentarer ennå – bli den første!
